Beredskapslager: komplett guide til DSBs 7-dagersanbefaling (2026)

Åtte av ti nordmenn vet at de bør ha et beredskapslager hjemme. Fire av ti har det (DSB). Avstanden mellom de to tallene handler som regel om at ingen har satt av en ettermiddag til det.

Her får du hva DSB faktisk anbefaler, hvor mange liter vann og hvor mange måltider det betyr for din husstand, hva det koster, hvor mye plass det tar og hvilken rekkefølge du bør gjøre det i. Tallene er fra DSB, NVE og Helsedirektoratet, og kildene står underveis.

• DSB anbefaler at hver husstand klarer seg selv i sju døgn uten strøm, vann eller hjelp utenfra.
• Det betyr rundt 20 liter drikkevann per person, mat som holder seg uten kjøling, varme, lys og en batteridrevet radio.
• 54 % av nordmenn lagrer drikkevann. Det er sju prosentpoeng opp på ett år, og mer enn dobbelt så mange som i 2019.
• De to hindringene folk selv oppgir er kostnad og lagringsplass. Begge er mindre enn de fleste tror.
• Et komplett lager for én person får plass i én oppbevaringskasse og en vanndunk ved siden av.

Det får du vite

• Hva er et beredskapslager?
• Hvor forberedt er nordmenn egentlig?
• Hva skal være i beredskapslageret?
• Hvor mye trenger akkurat din husstand?
• Kostnad og plass
• Hvilke situasjoner er det snakk om?
• Tilpass lageret til husstanden
• Slik kommer du i gang på en ettermiddag
• Vedlikehold
• Beredskap er lettere sammen
• Fire vanlige misforståelser
• Ofte stilte spørsmål

Hva er et beredskapslager?

Et beredskapslager er den mengden vann, mat, varme, lys og utstyr en husstand trenger for å klare seg selv i en periode uten strøm, vann eller tilgang på butikk. I Norge er anbefalingen sju døgn. Myndighetene kaller det egenberedskap, og begrunnelsen er praktisk: ved en større hendelse må nødetatene og kommunen prioritere dem som trenger det mest, som syke, eldre og folk uten nettverk. Klarer du deg selv i en uke, frigjør du kapasitet til dem.

Hvorfor sju døgn?

DSB økte anbefalingen fra tre til sju døgn i 2024. Ekstremværet Amy i oktober 2025 viste hvorfor. Leveringspåliteligheten i strømnettet var 99,982 % i 2025, men gjennomsnittstallet skjuler at enkelte husstander var uten strøm i flere døgn (NVE/RME, avbruddsstatistikken for 2025).

2026 er også Totalforsvarsåret, et samarbeid mellom DSB og Forsvaret som regjeringen har bestilt for å gjøre Norge bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser. Egenberedskap i husholdningene er en uttalt del av det arbeidet.

Hvor forberedt er nordmenn egentlig?

Bedre enn før, men fortsatt langt fra anbefalingen. DSBs befolkningsundersøkelse fra februar 2026 viser jevn fremgang på alle punkter, og samtidig et tydelig gap mellom det folk vet og det folk gjør.

54 % lagrer nå drikkevann, opp fra 47 % året før og mer enn dobbelt så mange som i 2019. 62 % har tenkt gjennom hva de gjør ved et langvarig strømbrudd, opp seks prosentpoeng på ett år og 25 prosentpoeng siden 2019 (DSB, februar 2026).

To mønstre er verdt å merke seg. Eldre er bedre forberedt enn yngre, og har oftere drikkevann, tørrmat, radio, lommelykt og ved. Osloborgere er dårligere forberedt enn landsgjennomsnittet. Vi tror plass er en stor del av forklaringen: en liten leilighet uten bod har ikke noe selvsagt sted å sette en kasse og fire dunker.

Hva skal være i beredskapslageret?

DSBs liste er delt i fire: vann, mat, varme og lys, og informasjon. Får du disse fire på plass, er du forberedt på det store flertallet av situasjoner som kan ramme en norsk husstand.

Vann

DSB anbefaler 20 liter drikkevann per person for sju døgn, altså i underkant av tre liter per person per døgn til drikke og matlaging. Bruk godkjente vannkanner med tett lokk, ikke gjenbrukte brusflasker, som er vanskelige å rengjøre skikkelig. Oppbevar dem mørkt og kjølig, og skift vannet én gang i året for å bevare den rene smaken.

Ved et kokevarsel er ikke lagret vann nødvendigvis nok. Da må du vite hvordan du koker vann riktig og hvor lenge.

Mat

Mat for sju døgn som ikke krever kjøling eller strøm å tilberede. DSB nevner knekkebrød, havregryn, hermetikk av ulike slag, tørket frukt og sjokolade. Velg mat dere faktisk spiser. Et beredskapslager fullt av ting ingen liker blir aldri rotert, og da står du med utgått mat den dagen du trenger den.

Husk noe å tilberede maten på. Et lite gassapparat med ekstra beholder løser både varm mat og kaffe (og du kan lage kaffe!).

Varme og lys

Varme klær, ullpledd, dyner eller soveposer er grunnlaget. Har du vedovn og ved, er du godt stilt. Alternativet er gass- eller parafinovn beregnet for innendørs bruk.

Til lys trenger du lommelykt eller hodelykt med ekstra batterier, stearinlys og fyrstikker. Vi mener at hodelykt er bedre enn lommelykt, fordi du har begge hendene fri. Et fullt strømbrudd midt på vinteren er scenarioet de fleste undervurderer, og slik forbereder du hjemmet på strømbrudd går gjennom det i detalj.

Informasjon

En DAB-radio som virker uten strøm er det viktigste enkeltproduktet folk mangler. Mobilnettet kan falle ut, og mobilen din varer uansett ikke en uke. NRK P1 er myndighetenes beredskapskanal og skal sende uansett hva som skjer.

Legg til en powerbank, gjerne med solcelle eller sveiv, og en liste med telefonnumre på papir. Kontanter i småsedler hører også hjemme her, for uten strøm virker ikke kortterminaler. Hvor du får informasjon når nettet er nede dekker kanalene og rekkefølgen du bør følge.

Medisiner og hygiene

Faste medisiner for minst en uke, smertestillende, plaster og bandasjer. Våtservietter, håndsprit og søppelsekker. Har husstanden barn, eldre eller noen med kroniske lidelser, må lageret tilpasses det, og legemidler og hygiene i beredskapslageret går gjennom hva som bør ligge klart.

Hvor mye trenger akkurat din husstand?

Her er tallene regnet om til husstandsstørrelse, basert på DSBs anbefaling om 20 liter drikkevann per person.

Husstand	Drikkevann	Antall 20-litersdunker	Middager
1 person	20 liter	1	7
2 personer	40 liter	2	14
3 personer	60 liter	3	21
4 personer	80 liter	4	28
5 personer	100 liter	5	35

For en familie på fire betyr det 80 liter vann. Det høres mye ut, men i praksis er det fire dunker i et hjørne av boden.

Kostnad og plass

Når DSB spør hva som hindrer folk i å styrke beredskapen, er det to svar som går igjen: høye kostnader og for lite lagringsplass. Begge er verdt å ta på alvor.

Hvor mye plass tar det?

Et komplett lager for én person får plass i én oppbevaringskasse på rundt 30 liter, pluss en vanndunk ved siden av. Kassen er omtrent på størrelse med en håndbagasje på flyet. For en familie på fire snakker vi om én stor kasse og fire dunker, altså omtrent en halv kvadratmeter gulvplass i boden, under senga eller øverst i et garderobeskap.

Bor du i leilighet uten bod, er vann det eneste som virkelig tar plass. Da fordeler du dunkene: én under kjøkkenbenken, én i garderoben, én på badet.

Hva koster det?

Setter du lageret sammen selv fra dagligvarebutikken og en sportsbutikk, ligger sju døgn for én person typisk på 2 000 til 3 000 kroner, avhengig av hva du allerede har hjemme. Det meste av summen går til radio, gassbrenner, hodelykt og dunker, altså tingene du kjøper én gang og beholder i mange år.

Vil du hoppe over handlelista? Våre komplette beredskapspakker dekker hele DSB-lista, ferdig pakket i én boks. 3 499 kr for én person, 4 999 kr for to og 6 299 kr for en familie på fire. Se hva som ligger i pakkene.

Hvilke situasjoner er det snakk om?

Beredskap forbindes gjerne med dramatiske scenarioer, mens det i praksis er de udramatiske som rammer norske husstander. De er verdt å kjenne, fordi de avgjør hva lageret bør inneholde.

Strømbrudd

Dette er den klart vanligste hendelsen. I 2025 opplevde hver norsk strømkunde i snitt 3,7 avbrudd og var uten strøm i totalt 3 timer og 33 minutter (NVE/RME). Snittet er lavt, men ekstremvær endrer regnestykket for dem som blir rammet, og Amy er godt synlig i den statistikken. Uten strøm forsvinner varme, lys og kjøleskap. Mobilnett og betalingsterminaler kan også rammes.

Vannbrudd og kokevarsel

Brudd på hovedvannledning eller forurensning i nettet skjer jevnlig. Kokevarsel er det vanligste utfallet: vannet renner, men kan ikke drikkes før det har fosskokt. Er det strømbrudd og kokevarsel samtidig, er lagret vann eneste løsning.

Ekstremvær

Storm, flom og skred kan stenge veier og gjøre butikken utilgjengelig. Bor du grisgrendt, er dette scenarioet som oftest utløser behovet for et beredskapslager.

Langvarige hendelser

Pandemi, IT-svikt i betalingssystemer eller sikkerhetspolitiske kriser kan vare lenger og ramme bredere. Listen over hva du trenger er likevel nesten identisk uansett scenario, for vann, mat, varme, lys og informasjon dekker alle fire.

Tilpass lageret til husstanden

Standardlisten dekker friske voksne. Bor det andre i husstanden, bør lageret justeres.

Barn

Små barn trenger bleier, våtservietter og morsmelkerstatning i mengder som ikke lar seg improvisere. Eldre barn trenger noe å gjøre: kortstokk, bok, noe som ikke krever strøm.

Eldre og kronisk syke

Ha minst en ukes ekstra beholdning av faste medisiner, og sjekk om noe krever kjøling. Hørselsapparat og andre hjelpemidler trenger batterier, og de batteriene hører hjemme i beredskapslageret, ikke i skuffen.

Kjæledyr

Fôr og vann for sju døgn til dyret også.

Bor du alene?

Avtal med en nabo eller et familiemedlem at dere sjekker inn med hverandre.

Slik kommer du i gang på en ettermiddag

1. Sjekk hva du allerede har

Gå gjennom kjøkkenskapene. De fleste har allerede noe hermetikk, pasta, ris og litt tørrvarer. Noter hva som mangler i stedet for å kjøpe alt på nytt.

2. Kjøp vann først

Vann er det viktigste og det folk oftest hopper over. Kjøp dunkene og fyll dem samme dag, så er du allerede over den største kneiken.

3. Fyll på med mat dere spiser

Handle en ekstra runde med varer dere allerede bruker og som tåler lagring.

4. Skaff radio, lykt og powerbank

En DAB-radio med batteri og sveivlading, en hodelykt og en powerbank dekker informasjon og lys.

5. Samle alt på ett sted og skriv en liste

Alt i én kasse, listen teipet på lokket med datoer for når ting går ut. Fortell resten av husstanden hvor det står. Vil du hoppe over stegene, finnes DSB-listen ferdig pakket i en beredskapspakke.

Vedlikehold av beredskapslageret

Et beredskapslager trenger en sjekk i året. Mat går ut på dato, batterier kan lekke, og vann bør skiftes. Sett én fast dag, for eksempel under Egenberedskapsuka i oktober. Gå gjennom listen, bytt det som nærmer seg utløp, og spis opp det du tar ut. Det er omtrent samme jobb som å sjekke røykvarslerne.

Beredskap er lettere sammen

DSB anbefaler at du skaffer deg en beredskapsvenn du kan planlegge sammen med. En nabo med vedovn, en med generator, en med god plass i kjelleren: sammen dekker dere mer enn hver for dere. En beredskapsvenn koster ingenting og kan gjøre stor forskjell for dem som bor alene.

Bor du i borettslag eller sameie, kan styret organisere felles innkjøp og felles lagring. Vi har en egen side om beredskapspakker for borettslag og sameier hvis dere vurderer det. Husk også at kriser sliter psykisk, ikke bare praktisk, og hvordan håndtere stress og usikkerhet er en del av beredskapen som sjelden nevnes.

Fire vanlige misforståelser

«Jeg bor i byen, det skjer ikke her»

Osloborgere er dårligere forberedt enn landsgjennomsnittet. Byen gjør deg ikke mindre utsatt for strømbrudd eller kokevarsel. Den gjør deg mer avhengig av at systemene virker, fordi du ikke har vedovn, brønn eller fryser full av elgkjøtt.

«Jeg har mat i fryseren»

En full fryser holder seg kald i omtrent et døgn uten strøm hvis du lar døren være lukket. Etter det må maten spises opp eller kastes. Beredskapsmat skal tåle romtemperatur.

«Jeg drar bare på butikken»

Butikkene har begrenset lager og bruker kortterminaler. Ved et større strømbrudd er begge deler ute av spill samtidig, og køen begynner i det øyeblikket alle andre tenker det samme.

«Det er noe preppere driver med»

Sju døgns egenberedskap er myndighetenes anbefaling til hele befolkningen. Et beredskapslager hører hjemme i samme kategori som vinterdekkene: noe du har fordi det er billig å ha og dyrt å mangle. Du trenger ikke være prepper 😊

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye vann bør jeg lagre per person?

DSB anbefaler 20 liter per person for sju døgn. En familie på fire trenger 80 liter. Bruk godkjente vannkanner med tett lokk og skift vannet én til to ganger i året.

Er det lovpålagt å ha beredskapslager?

Nei. Sju-døgnsanbefalingen fra DSB er en anbefaling, ikke et krav. Det finnes ingen plikt for privatpersoner til å ha et beredskapslager.

Hva er det viktigste å begynne med?

Vann. Har du vann og en DAB radio, er du godt i gang med beredskapslageret.

Hvor mye plass trenger jeg?

En oppbevaringskasse på rundt 30 liter og én vanndunk per person. For en familie på fire blir det én stor kasse og fire dunker, omtrent en halv kvadratmeter.

Trenger jeg jodtabletter?

Helsedirektoratet anbefaler jodtabletter til alle under 40 år, gravide, ammende og barn. De skal kun tas etter beskjed fra myndighetene, og fås reseptfritt på apotek.

Kom i gang

Begynn med vann. Kjøp dunkene i dag, fyll dem, og sett dem i boden. Så bygger du videre derfra i ditt eget tempo, og du er allerede bedre stilt enn de seks av ti som ikke har begynt.

Vil du ha hele DSB-listen ferdig pakket i én kasse, har vi satt sammen pakker for én til fire personer. Se beredskapspakkene våre.

Kilder: DSB (befolkningsundersøkelse februar 2026, rapport om husholdningers egenberedskap, Egenberedskapsuka), NVE/RME avbruddsstatistikk for 2025, Helsedirektoratet.