Felles beredskapslager i borettslag: guide for styret (2026)
Hvor mange døgn skal lageret dekke, hvor mye vann og mat trengs, og hva koster det per leilighet? En guide for styret i borettslag og sameier.
Innhold i artikkelen
Et felles beredskapslager er vann, mat og litt utstyr som borettslaget har stående i kjelleren i tilfelle strømmen eller vannet blir borte i flere dager. Det koster mindre enn mange tror, og når lageret først er på plass, holder det med én sjekk i året.
Kort fortalt: DSB anbefaler at alle kan klare seg selv i en uke. Et felles lager dekker gjerne to til fire av dagene, og beboerne ordner resten hjemme.
Har styret ansvar for beredskap?
Ikke formelt. I veilederen Egenberedskap i borettslag og sameier, som DSB laget sammen med OBOS og NBBL i 2024, står det at styret ikke har et lovpålagt ansvar for beredskap, men at det er fornuftig å vurdere hva styret kan bidra med. HMS er styrets ansvar, og beredskap kan tas opp i den årlige HMS-gjennomgangen.
2026 er totalforsvarsåret. Målet er at hele samfunnet skal bli bedre til å klare seg i en krise, og der er borettslagene med på lik linje med kommuner og bedrifter. Det er derfor naturlig at styret tar opp beredskap, også om konklusjonen blir at beboerne ordner det selv og styret nøyer seg med å informere.
Hvorfor et felles lager?
I en liten leilighet er det vanskelig å få plass til vanndunker og mat for en uke, mens kjelleren eller tilfluktsrommet som regel har plass. Når borettslaget kjøper inn samlet, blir det også billigere, og det holder med én DAB-radio og ett førstehjelpssett per oppgang i stedet for ett i hver leilighet.
Med et felles lager blir alle dekket. Noen beboere har ikke tid, penger eller overskudd til å bygge et lager selv, og det er ofte de som trenger mest hjelp når noe skjer. Myndighetene anbefaler at alle kan klare seg i en uke fordi kommunen i en krise må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp.
Hvor mange døgn skal lageret dekke?
DSB anbefaler sju døgn. Borettslag med felleslager deler som regel uka mellom fellesskapet og husstanden:
| Felleslager | Hjemme | Passer når |
|---|---|---|
| 2 døgn | 5 døgn | Dere vil komme i gang med en lav kostnad |
| 3 døgn | 4 døgn | Dere vil dele uka omtrent likt |
| 4 døgn | 3 døgn | Dere vil at beboerne bare skal trenge å klare de første dagene selv |
Uansett hva dere velger, må beboerne få vite hvor mange døgn de skal klare selv. Guiden til beredskapslager hjemme viser hva husstanden bør ha.
Hvor mange skal lageret dekke?
Styret har oversikt over leilighetene, men vet sjelden nøyaktig hvor mange som bor i dem. Det finnes to enkle måter å anslå det på:
- Regn per leilighet. Vi bruker 2,25 beboere per leilighet når vi regner for borettslag, så 80 leiligheter gir 180 beboere.
- Skal lageret stå i tilfluktsrommet, kan dere regne ut fra hvor mange tilfluktsrommet har plass til. Kapasiteten står ofte på skiltet ved døra eller i tegningene.
Når antallet er på plass, kan dere regne slik:
| Hva | Mengde |
|---|---|
| Drikkevann | 3 liter per person per døgn |
| Mat | 1 nødrasjon per person per døgn |
| Vanndunker | 1 dunk på 20 liter per leilighet |
| DAB-radio og powerbank | 1 per blokk eller oppgang |
| Nødtepper | 1 per person |
Barn spiser mindre enn voksne, så et lager regnet for voksne gir litt ekstra.
Hva bør stå i lageret?
Start med kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som ligger på kommunens nettsider. Der ser dere hvilke hendelser kommunen regner som mest sannsynlige, og hva lageret bør dekke.
Vann
Vi anbefaler dunker på 20 liter med tappekran. Én person kan bære én dunk, så dunkene kan deles ut til leilighetene når det trengs. En stor tank er billigere per liter, men da må vannet uansett tappes over i noe beboerne kan bære hjem.
Mat
Nødrasjoner er enklest. De tåler romtemperatur, kan spises rett fra pakken og holder i fem år. Til barn fra seks måneder kan de røres ut med vann til grøt. Hermetikk er billigere i innkjøp, men må byttes oftere, og noen må lage maten. Rasjonene vi leverer, er halal-sertifisert og uten animalske ingredienser.
Radio og beskjeder
Når mobilnettet er nede, kommer beskjeder fra myndighetene på DAB-radio. Ha én radio som går på sveiv, sol eller batteri i hver boks, sammen med skriveblokk, penn og teip, så beskjedene kan henges opp i oppgangen.
Lys, varme og førstehjelp
Hodelykter med ekstra batterier, stearinlys, fyrstikker, nødtepper, førstehjelpssett, hånddesinfeksjon og våtservietter. Med en gassbrenner kan dere koke vann ved kokevarsel og varme mat.
Toalett
Ett nødtoalett per blokk og en rull store avfallssekker til posene.
Styret og vaktmester
Det kan være lurt at styret og vaktmesteren har litt eget utstyr, så de kan fortsette å drifte borettslaget under en krise.
Hvor skal lageret stå?
Ett stort lager i én kjeller er lett å holde oversikt over, men tungvint å dele ut fra hvis borettslaget har flere blokker. Da fungerer det bedre med én boks i hver blokk eller oppgang, sammen med mat og vann, så beboerne vet hvor lageret deres står.
Har dere tilfluktsrom, er det et godt sted, fordi det er tørt, låst og har jevn temperatur.
Bestem også hvem som skal ha nøkkel. Har bare styret og vaktmesteren nøkkel, får ingen åpnet lageret når de ikke er hjemme. Gi gjerne én beboer per oppgang nøkkel eller kode, og skriv navnet på døra og på borettslagets side om beredskap.
Hva koster det?
Et ferdig felleslager fra Krisesikker.no for tre døgn koster som regel 500–900 kr per leilighet eks. mva, avhengig av hva dere vil ha med. Maten holder i fem år, så det tilsvarer 8–15 kr i måneden per leilighet.
Kjøper dere inn selv, lønner det seg å sette opp alt i et regneark med antall og pris før styremøtet. Regn også med tiden det tar å kjøpe inn, telle og merke, og med frakt hvis leveransen kommer på pall. Om fem år må maten byttes.
Slik går dere fram
Sjekk vedtektene og budsjettet for å se om styret kan vedta lageret selv, eller om det må opp på generalforsamlingen. Legg uansett fram planen der, så beboerne hører hva de må ordne selv.
- Sett beredskap på sakslisten ved neste HMS-gjennomgang.
- Les kommunens ROS-analyse.
- Bestem hvor mange døgn felleslageret skal dekke.
- Regn ut antall beboere per blokk.
- Finn et sted i hver blokk, og bestem hvem som har nøkkel.
- Lag et prisoverslag, eller be om et tilbud.
- Vedta i styret, eventuelt på generalforsamlingen.
- Kjøp inn, merk alt med blokk og utskiftingsår, og fyll vanndunkene. Fyllingen kan gjerne være dugnad.
- Fortell beboerne hva som står hvor, og hva de må ordne selv.
- Legg den årlige kontrollen inn i HMS-systemet.
Årlig kontroll
Beboerne planlegger ut fra at lageret finnes, så det må sjekkes. Heng et ark på veggen med hva som står der, når det kom og når det skal byttes, for eksempel «60 nødrasjoner, levert 2026, byttes 2031». Legg en innholdsliste i hver boks. Da er den årlige kontrollen å se over arket og sjekke at ingenting mangler eller er ødelagt. Legg kontrollen inn i HMS-systemet, så vet neste styre om den.
Fortell beboerne om lageret
Lageret hjelper lite hvis beboerne ikke vet om det. Fortell hvor lageret for blokken står, hvem som har nøkkel og hvor mange døgn beboerne må klare selv. Lag gjerne en egen side om beredskap i beboerportalen. En åpen dag der beboerne kan se lageret, er en fin anledning til å svare på spørsmål.
Lurt å avklare på forhånd
Hvem deler ut?
Bestem hvem som åpner lageret og hvordan maten fordeles, for eksempel at kontaktpersonen i hver oppgang deler ut per leilighet.
Gass og risikovurdering
Oppbevarer mange leiligheter brannfarlig gass eller væske, skal styret gjøre en samlet risikovurdering. Ifølge DSB kan en bolig ha inntil 55 liter brannfarlig gass og 10 liter brannfarlig væske, men vedtektene kan si noe annet. Spør brannvesenet hvis dere er usikre.
Varme
DSB foreslår at styret ser på om noen leiligheter eller et felleslokale kan ha ekstra oppvarming, der beboere kan samles hvis strømmen er borte lenge om vinteren. Ellers er det nødtepper, pledd og varme klær hjemme som gjelder.
Vi ser også på ovner som fungerer uten strøm, og som kan varme opp et slikt lokale eller tilfluktsrommet.
Start enkelt
Dere trenger ikke ha alt på plass med en gang. Styret kan ta opp beredskap på neste møte, kjøpe en DAB-radio med ekstra batterier slik DSB anbefaler, og dele DSBs sjekkliste med beboerne. Vann og mat kan komme senere.
Ofte stilte spørsmål
Må borettslaget ha et beredskapslager?
Nei. Styret har ikke et lovpålagt ansvar for beredskap, men DSB oppfordrer styret til å vurdere felles løsninger, særlig for vann, som mange i små leiligheter ikke har plass til.
Hvor mye vann trenger et felles beredskapslager?
3 liter drikkevann per person per døgn.
Hvor lenge holder maten?
Nødrasjonene vi bruker, holder i fem år i romtemperatur.
Hva koster et felles beredskapslager per leilighet?
Et ferdig lager for tre døgn koster som regel 500–900 kr per leilighet eks. mva.
Vil dere slippe å sette det sammen selv?
Krisesikker.no skreddersyr felles beredskapslager til borettslag og sameier etter hvordan dere bor og hva dere trenger. Vi pakker og klargjør boksene for hver blokk og leverer alt på døra. Ta kontakt via skjemaet, så får dere et tilbud fra oss.
Kilder: DSB: Egenberedskap i borettslag og sameier (2024), sikkerhverdag.no, Regjeringen: åpningen av totalforsvarsåret.
Les også
Egenberedskapsuka 2026: slik øver du hjemme
Egenberedskapsuka er 26. oktober til 1. november 2026. Årets tema er informasjon når mobilnett og internett er nede. Her er hjemmeleksa for uka.
Vannmangel: slik sikrer du drikkevann til familien (2026)
Vannmangel rammer uten forvarsel. DSB anbefaler 20 liter drikkevann per person. Her får du hvor mye familien din trenger, og hvordan du lagrer vannet trygt.
Beredskapslager: komplett guide til DSBs 7-dagersanbefaling (2026)
Åtte av ti nordmenn vet at de bør ha beredskapslager. Fire av ti har det. Her er hva DSB anbefaler, hva det koster og hvor mye plass det tar.